Hvordan møte skepsis og motstand


Det foregår mange store og små debatter rundt om i landet om damping og e-sigaretters sikkerhet og nytteverdi som alternativt nytelsesmiddel for nikotinavhengige.

Her finner du de vanligste argumentene til motstandere av damping og e-sigaretter, og hvordan motsi dem. Vi i Norsk Dampselskap håper dette kan komme til nytte når du skal forsvare damping som et langt sunnere og tryggere alternativ til tobakk.  



1. Elektroniske sigaretter er en trussel mot folkehelsen
Dette er hovedargumentet de fleste regjeringer bruker for å regulere e-sigaretter og evt. klassifisere dem som legemidler.  Riktignok fant en undersøkelse utført i 2009 av amerikanske FDA (Food and Drug Administration, som tilsvarer det norske Mattilsynet) spor av nitrosaminer(I) i e-sigaretter, men mengden var på linje med de man finner i nikotinplaster og 14.000 ganger lavere enn i en Marlboro-sigarett.  Ingen studier har ennå funnet nitrosaminer i dampen som produseres av en e-sigarett, og heller ikke noen av de 56 kjente kreftfremkallende stoffene i tobakksrøyk.

 I realiteten er det trolig umulig å unngå nitrosaminer siden de blir produsert f.eks når man drikker vann eller ved inntak av endel grønnsaker.  Imidlertid vil de fleste væsker brukt i e-sigaretter i praksis ikke produsere nitrosaminer i det hele tatt.  En metastudie utført av Cahn og Siegel i 2011 konkluderte med at kun 2 av 16 studier klarte å finne spor av nitrosaminer i ingrediensene i e-sigaretter (og ingen i dampen) og da, som nevnt overfor, i konsentrasjoner sammenlignbare med de man finner i nikotinplaster (som ikke har blitt forbundet med kreft).

Dr. Michael Siegel (ved Boston University School of Public Health) konkluderer i det samme studiet og i sin egen blogg Tobaccoanalysis at: "Faktisk indikerer bevismaterialet at elektroniske sigaretter har en betydelig positiv innvirking på folkehelsen.  Analyser av sigarettsalg viser at røykere bytter til e-sigaretter og at salget av ordinære sigaretter har sett en betydelig reduksjon.  Dette kan overføres direkte til en bedring i folkehelsen i form av færre dødsfall og sykdommer."

Når det gjelder passivt inntak av damp fra e-sigaretter fant en studie av dette utført av ABICH-laboratoriet i Verbania, Italia og Onassis Senter for Hjertekirurgi i Aten, Hellas, at e-sigaretter ikke produserer giftige substanser i målbare mengder i lukkede rom og at å puste inn luften i en vanlig by er mer helseskadelig enn å dele rom med en person som bruker en e-sigarett.  Videre fant en studie publisert av det vitenskaplige tidsskriftet Inhalation Toxicology i 2012 at damp fra e-sigaretter ikke medfører noen risiko for personer som oppholder seg i nærheten av brukeren.

Fotnoter:

I. Nitrosaminer er kjemiske stoffer som i tilstrekkelige konsentrasjoner kan være kreftfremkallende.  Vi er alle jevnlig utsatt for nitrosaminer og nitratene som forårsaker dem gjennom det vi spiser og drikker, siden til og med rent drikkevann inneholder nitrater.

I tobakksrøyk finner man høye konsentrasjoner av nitrosaminer og de er et av mange kreftfremkallende stoffer funnet der.  Faktisk har man ennå ikke identifisert alle de kjemiske stoffene i denne røyken og dermed kan det fremdeles være karsinogener der som vi ennå ikke vet om.  I kontrast til dette er alle stoffene i damp som produseres av e-sigaretter kjent og lette å identifisere.

2. Du røyker jo fremdeles!
Fordi dampskyene som produseres når man bruker e-sigaretter er til forveksling like sigarettrøyk tror utenforstående ofte at man røyker.  Likheten mellom røyking og damping er imidlertid kun rent overfladisk.  Røyk skapes ved forbrenning og denne prosessen både skaper og utløser de skadelige stoffene i tobakk.  Bruk av e-sigaretter innebærer derimot ingen forbrenning, men istedet at en væske som utsettes for høy varme fordamper og denne dampen inhaleres av brukeren.

3. Du inhalerer farlige metaller
En studie publisert i april 2013 fant spor av metallpartikler i væsken brukt i et bestemt merke e-sigaretter og man vet at disse partiklene kan skape luftveisproblemer.  Imidlertid er konsentrasjonene som ble funnet svært lave, mindre enn en tiendepart av nivåene som er oppgitt som sikre i sikkerhetsstandardene satt av USP (United States Pharmacopeial Convention; byrået som har ansvar for å avgjøre hva som er trygge konsentrasjoner og doser av tilsetnings- og legemidler) og også langt innenfor grensene satt for legemidler som inhaleres.  I tillegg var nivåene som ble funnet sammenlignbare med nivåene man finner i godkjente nikotininhalatorer, som nå promoteres som midler for røykeslutt.

4. Det er frostvæske i e-sigaretten din!
I 2009 fant en FDA-undersøkelse små mengder etylenglykol, et giftig kjemikalium som blant annet brukes i kjølevæske, i 1 av 18 e-sigaretter fra kun to produsenter.  Siden da har ikke en eneste undersøkelse funnet dette stoffet i noen elektroniske sigaretter eller væsker, noe som er en sterk indikasjon på at prøvene trolig var forurenset.  I tillegg bemerker FDA selv at dette kun var en forberedende analyse og at "på grunn av variasjonen innen produkter bør denne analysen ikke brukes til å trekke konklusjoner rundt hvilke substanser som finnes i spesifikke merker eller typer av elektroniske sigaretter".

Mens tobakk og tobakksrøyk inneholder tusenvis av kjemikalier, mange av dem uidentifiserte, vet vi nøyaktig hva som inngår i e-sigaretter og væskene de fordamper.  De fire hovedingrediensene i dampvæsker er:

  • Propylenglykol, som er i utstrakt bruk i matproduksjon.  Som etylenglykol blir det også brukt i frostvæske, men da kun for å gjøre den mindre giftig om den svelges.
  • Vegetabilsk glyserin, som også lenge har vært i utstrakt bruk i matindustrien.
  • Godkjente smakstilsetninger.
  • Nikotin.  Imidlertid fås væske til e-sigaretter også uten nikotin.

I tillegg viser en tysk undersøkelse fra 2012 at den ekshalerte dampen fra e-sigaretter inneholder totalt 6 flyktige organiske forbindelser og 9 andre kjemikalier.  Blant disse finnes ting som formaldehyd og aceton, tilsynelatende skumle ting, men alle opptrer i konsentrasjoner som ligger langt under de som er ansett som ufarlige.

5. Bruk av e-sigaretter fører til røyking
E-sigaretter ble designet for, og markedsført mot røykere som gjerne vil innta sin nikotin på en langt mindre skadelig måte, ikke for ikke-røykere. I tillegg smaker sigarettrøyk relativt motbydelig uansett merke, noe som knappest er et intensiv til å slutte med e-sigaretter som kan fås i nærmest enhver smak man kan tenke seg.

De som kommer med denne påstanden viser ofte til en undersøkelse publisert av amerikanske CDC (Center for Disease Control) hvor det påvises en dobling av antallet tenåringer som har brukt e-sigaretter fra 2011 til 2012.  Om man imidlertid leser rapporten som man bør (altså ikke bare konklusjonen) vil man se at det ikke dreier seg om en dobling av regelmessig bruk, men av ungdom som sier de har forsøkt e-sigaretter uansett mengde eller varighet.  Med andre ord inkluderes også alle som har svart at de har smakt på en e-sigarett en eneste gang.

Forøvrig er det knappest en overraskelse at antallet mennesker som bruker eller forsøker et nytt og revolusjonerende produkt øker.  Før det faktisk eksisterer vil antallet brukere nødvendigvis være null og e-sigaretter er kun ti år gamle (e-sigaretten i sin nåværende form ble funnet opp og introdusert i Kina i 2004, nettopp som et middel for å hjelpe røykere til å slutte).  Dermed vil vi se antallet brukere stige i mange år fremover, mens antallet røykere høyst sannsynlig vil synke tilsvarende.  Det kan vanskelig sies å være noe annet enn en særdeles gunstig samfunnsendring.

6. Batteriene dine er tikkende bomber!
E-sigaretter fungerer ved at et batteri sender strøm til en glødetråd som varmer opp og fordamper en væske, som man så inhalerer.  Det har blitt rapportert tilfeller hvor disse batteriene nærmest har eksplodert, med påfølgende skader på brukerne.  Den mest kjente hendelsen involverer en mann i Florida som opplevde at e-sigaretten hans eksploderte i munnen og endte opp med å miste flere tenner og en del av tungen.  Det som imidlertid aldri nevnes når denne episoden refereres til i media er at mannen brukte en selvkonstruert e-sigarett og i tillegg brukte to batterier i seriekobling, noe som er sterkt frarådet.

Bruker- og produksjonsfeil kan man aldri gardere seg mot, uansett hvilket område det dreier seg om.  Det finnes mengder av lignende eksempler som involverer lommelykter, mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og stort sett all annen forbrukerelektronikk som drives av strøm.  For ikke å snakke om alle gasslighterne som har eksplodert i lommene til røykere, med påfølgende brannskader.

7. Nikotin er giftig og kreftfremkallende
Mange tror at nikotin er kreftfremkallende, men det er ikke korrekt.  I 1996 konkluderte et to år langt studium ved Universitetssykehuset i Trondheim at inhalasjon av ren nikotin ikke har noen skadelige virkninger.  I USA har FDA konkludert med at det ikke finnes betydelig helserisko forbundet med bruk av nikotin, og at nikotinholdige midler ment å hjelpe en til å slutte å røyke er trygge og uten nevneverdig potensiale for misbruk.

I tillegg konkluderer en artikkel i International Journal of Drug Policy med at "nikotin, i de dosene røykere krever, er et relativt ufarlig stoff som leveres via en svært skadelig metode, nemlig sigarettrøyk".  Artikkelen konkluderer videre at sammenlignet med selve sigarettrøyken er nikotin rett og slett godartet.  Videre skriver Dr. Karl Fagerstrøm, viseredaktør i Nicotine & Tobacco Research, i en undersøkelse kalt "The nicotine market: An attempt to estimate the nicotine intake from various sources and the total nicotine consumption in some countries" at "en dødelig dose nikotin er ca. 60mg for en gjennomsnittlig person og akkurat som med koffein er dette langt mer enn det en bruker ønsker eller inntar". 

8. Dampen fra e-sigaretter kan sammenlignes med passiv røyking
Som nevnt over produserer dampen fra e-sigaretter ikke toksiner i målbare mengder.  Mengden nikotin i ekshalert damp er langt lavere enn den man finner i tobakksrøyk og i motsetning til denne forsvinner dampen innen sekunder, mens tobakksrøyk forblir i luften i flere minutter.  Altså medfører bruk av e-sigaretter beviselig ingen fare for personer i nærheten av brukeren.

9. Du har jo bare byttet en avhengighet med en annen!
Man kan selvsagt ikke underslå at nikotin er en avhengighetsskapende substans og at brukere av e-sigaretter sannsynligvis vil innta det i nesten like store mengder som før de sluttet med tobakk.  På den annen side reduserer mange brukere av e-sigaretter, kanskje til og med de fleste, gradvis nikotininntaket ved å kjøpe dampevæsker med mindre og mindre nikotininnhold og tidlige inntrykk indikerer at mange klarer å slutte helt.  Imidlertid vil en andel av disse uansett forsette å bruke e-sigaretter, siden man ikke behøver å innta nikotin for å nyte smaken av en dampvæske.

I tillegg har man hobbyaspektet ved det hele: siden e-sigaretter er teknologiske "dingser" og kan fås i et utall forskjellige former og størrelser kan man fort bli like betatt eller besatt av disse som av enhver annen type teknologi.  Dessuten er ikke alle røykere spesielt ivrige etter å slutte; noen vil gjerne ha en alternativ metode for opptak av nikotin som drastisk reduserer eller fjerner risikoen for skade og sykdom.

10. Den beste måten å slutte på er å bare slutte tvert
Bare fordi du sluttet over natten vil ikke det si at alle kan gjøre det på samme måte.  Det betyr heller ikke at du aldri kan falle tilbake til gamle synder.  Virkningen av nikotin varierer fra person til person akkurat som alle andre stoffer eller legemidler, og røykere har derfor forskjellige grader av avhengighet.  De fleste røykere som ønsker å slutte har dessuten allerede forsøkt å slutte tvert, men statistikken sier at kun ca. 3.5% av dem som forsøker denne metoden lykkes med å slutte for godt.

Siden e-sigaretter er en så ny oppfinnelse finnes ennå ingen pålitelig kunnskap om hvor effektive de er som middel for røykeslutt.  Om man likevel skulle driste seg til å trekke en tentativ og foreløpig konklusjon basert på erfaringer fra internettfora og de begrensede undersøkelsene som hittil er gjort, kan det se ut som om andelen som klarer å slutte etter først å ha gått over til e-sigaretter ligger mellom 30 og 50%.

11. E-sigaretter forårsaker lungeskader
I en undersøkelse publisert i 2012 ble det funnet at 10 minutters bruk av en e-sigarett resulterte i økt luftveisresistans selv i brukere som ikke led av KOLS eller astma.  Imidlertid betyr dette på ingen måte at damping resulterer i hverken lungeskade eller redusert oksygeninnhold i blodet, idet luftfuktighet, kald luft eller fysisk trening har nøyaktig samme effekt uten å forårsake noen av delene.

En annen undersøkelse utført av Prof. Igor Burstyn ved Drexel University School of Public Health (i Philadelphia, USA) konkluderte at: "selv om man bruker flere konservative antagelser ligger eksponering ved bruk av e-sigaretter langt under grensen for hva som regnet som trygt når det gjelder substanser med kjent toksisitet". 

12. Sopp i lungene av å dampe på e-sigaretter
Det vi damper er en miks av Propylenglykol og Vegetabilsk Glyserin (PG/VG), begge disse væskene er antibakterielle og soppsporer kan heller ikke leve i denne typen væske. Sopp i lungene inntreffer kun i de 
tilfeller hvor immunforsvaret er redusert alvorlig, som hos de som går på cellegift eller har aids. At man får sopp i lungene er en myte som har oppstått (med ukjent opprinnelse), og som ingen tar seriøst.

13. Men de virker jo ikke en gang!
Mange røykere har sikkert opplevd å plukke opp en billig e-sigarett i utlandet for så å finne at den har liten eller ingen virkning på røyksuget.  Vel, i likhet med alt annet er det variasjoner mellom forskjellige varianter av e-sigaretter.  De typene man oftest ser, som ligner på vanlige sigaretter (ofte kalt "sig-alikes" eller "look-alikes" blant brukere), er ofte ikke i nærheten av å kunne levere tilstrekkelige mengder nikotin til å tilfredsstille tunge røykere.  Imidlertid befinner disse produktene seg på nederste trinn av "rangstigen" og over dem finnes et kjempeutvalg av forskjellige modeller som kan levere det enhver røyker trenger.